Iblant føler jeg på ensomhet

Selv om jeg har det bra med meg selv, og har en sønn, så kan jeg ofte føle på ensomhet. Samtidig som jeg prøver og ikke tenke på det, for det handler jo egentlig litt om hva man gjør det til. Jeg er veldig glad i å være alene, men iblant må jeg faktisk ta meg sjøl i nakken. Komme meg ut å treffe andre. Det å være sosial med andre synes jeg er viktig. Iblant kan jeg føle veldig på ensomhet. En gang iblant tenker jeg tilbake til oppveksten min på Grua. Der hadde jeg mange venninner å være sammen med. Jeg husker ihvertfall vi var mange på bursdagene våres i klassen. Når jeg flyttet til Roa, så ble jeg lei meg. Jeg mistet jo alle vennene jeg hadde. Det var når jeg byttet skole mobbingen startet også!

Hentet fra pixabay

Jeg kan ikke huske å ha hatt en vennegjeng som har vært samlet hvor vi har gjort koselige ting sammen. Skulle så ønske jeg hadde en vennegjeng. En fast gjeng jeg kunne treffe en gang iblant. Ikke bare å treffe en person, men flere. De fleste vennegjenger blir jo som regel dannet når man går på skolen. Enten det er folk du har gått i klasse med, vært russ sammen med eller andre ting.

Hvor kan jeg få meg en vennegjeng nå da?

Personvern / Betingelser

Copyright 2020 - Charlotte Hagen- All Rights Reserved

Org nr: 920 296 580